En bachelorgrad er i stadig økende grad påkrevet for å komme inn på arbeidsmarkedet, i takt med at land rundt om i verden går over fra industribasert til kunnskapsbasert økonomi. Bachelorgrader tilbys i alle tenkbare akademiske disipliner, også i mange som inntil nylig ikke fantes, som for eksempel i informasjonsteknologi. For studenter som er interesserte i yrker som krever mastergrad, for eksempel rådgivning eller et yrke innen forskning, er en bachelorgrad bare startstreken. Med tusenvis av høgskoler og universiteter å velge mellom rundt om i verden, skulle det ikke være vanskelig for noen å finne den perfekte skolen.
Det finnes mange ulike typer høgskoler, universiteter og andre institusjoner for høyere utdanning over hele verden. Selv om noen institusjoner tilbyr programmer på alle de tre tradisjonelle utdanningsnivåene (bachelor, master og PhD), er det også noen som utelukkende fokuserer på bachelorprogrammer. Studentene bør velge den type skole som best passer deres behov. Det bredeste utvalget av studietilbud finner man vanligvis ved et universitet, men høgskoler og andre institusjoner kan tilby en spesialisert akademisk disiplin, eller et mindre og mer personlig studiemiljø. Selv om detaljene varierer fra land til land, er dette de vanligste typene institusjoner for høyere utdanning:
- Forskningsuniversiteter som tilbyr studieprogrammer på alle nivåer i et bredt spekter av akademiske disipliner
- Handelshøyskoler som fokuserer på næringslivsrettede studier, som finans, regnskap og markedsføring
- Tekniske fagskoler som fokuserer på grader i naturvitenskap, teknologi, tekniske fag og matematikk
- Kunstinstitusjoner som fokuserer på kunstrelaterte grader og yrker som fotografi, maleri og teater
- Lærerhøgskoler som fokuserer på grader i pedagogikk for lærere i grunnskole og videregående skole
Studenter som ønsker å ta en bachelorgrad kan også vurdere å studere i utlandet, særlig om de er interesserte i en svært spesialisert akademisk disiplin, som språkstudier eller områdestudier. Studenter blir stadig mer mobile på alle nivåer av høyere utdanning, nå studerer nesten fire millioner studenter i utlandet hvert år. Ifølge UNESCOs Institute for Statistics (UIS) er det til og med åtte land som har flere studenter som studerer i utlandet enn hjemme, disse inkluderer Bermuda, Liechtenstein og Luxembourg. Mer enn en fjerdedel av studentene som studerer i utlandet kommer fra Øst-Asia og Stillehavsregionen, og om lag 15 prosent er fra Nord-Amerika og Europa. Rundt 30 prosent av de internasjonale studentene studerer i enten USA eller Storbritannia, etterfulgt av Australia (8 prosent), Frankrike (7 prosent) og Tyskland (6 prosent).
Det er mange grunner til at studenter velger å ta en bachelorgrad i utlandet, for eksempel:
- Muligheten til å kunne velge blant et bredt utvalg programmer i en hvilken som helst akademisk disiplin, slik at studentene kan finne nettopp det programmet som best passer deres egne interesser og studierutiner.
- Muligheten til å studere et nytt språk og en ta grad som fokuserer på landet eller landene hvor dette språket snakkes. For eksempel er det åpenbart at det beste stedet å være om du vil studere Kina og lære deg kinesisk, er nettopp Kina!
- Å studere i en annen kultur. Studenter som ser for seg en karriere i utenrikstjenesten eller et internasjonal selskap, vil få verdifull erfaring ved å leve i en annen kultur. Studenter som studerer i utlandet vil også få venner fra hele verden og kontakter som vil vare livet ut.
- Økte språkferdigheter, dersom studenten studerer i et land hvor de snakker et annet språk enn studentens morsmål.
Planlegger du å ta en bachelorgrad, bør du ta følgende faktorer med i beregningen når du skal avgjøre om du vil studere i hjemlandet eller i utlandet:
- Programkostnaden, inkludert boutgifter. Lav eller ingen undervisningsavgift kan bli oppveid av høye levekostnader og reiseutgifter. Det finnes imidlertid mange stipendordninger, vanligvis både i studentens hjemland og i landet hvor studenten skal studere. Disse stipendprogrammene dekker ofte både bo- og levekostnader, i tillegg til undervisning.
- Påkrevde språkkunnskaper. De aller fleste programmer på bachelornivå undervises på morsmålet i landet hvor studenten skal studere. For studenter som ikke behersker dette språket godt nok, kan det bli nødvendig å bruke et ekstra år på språkstudier. Når det gjelder store språk, som engelsk, spansk eller fransk, kan studenten sannsynligvis studere språket og få de nødvendige ferdighetene i hjemlandet, men når det gjelder mindre språk, for eksempel serbisk, vil det være best å studere det i mottakerlandet. Selv for et språk som er svært utbredt, vil mange studenter oppleve at de lærer det best når de bor og lever i mottakerlandet.
- Studieform som tilbys, for eksempel heltid eller deltid. Det forventes av de fleste internasjonale studenter, og særlig studenter på bachelornivå, at de studerer på heltid mens de er i utlandet. Studenter som allerede bor og arbeider i utlandet, kan imidlertid ta sin bachelorgrad på deltid, ettersom de først og fremst er i landet for å jobbe, ikke for å studere.
- Innvirkning på familien, for studenter med familie. Øvrige familiemedlemmer kan også behøve språkkunnskaper, og planer for utdanning og karriere må kanskje utsettes.
Ta deg tid til å lese om bachelorgrader og universiteter over hele verden. Hvis du vet hva du leter etter, kan du klikke direkte på landet eller på et bestemt program. Hvis du fortsatt er usikker: Bruk ta litt tid på å lese om de forskjellige bachelorprogrammene som tilbys rundt om i verden.
